Blokkjeder

Dersom du noensinne har vært involvert i kjøp av kryptovaluta, har du ganske sikkert hørt begrepet «blokkjeder». Blokkjeder danner selve fundamentet for kryptovaluta, og bidrar til at betalingsmiddelet er både anonymt og sikkert.

Men hva i alle dager er en blokkjede, og hvordan fungerer den? Dette skal vi nå forklare deg – enklest mulig!

Hva er blokkjeder?

En blokkjede er en digital, distribuert regnskapsbok der man kan vise, spore og registrere transaksjoner. Begrepet stammer fra det engelske ordet «blockchain», og viser til de mange blokkene med informasjon om transaksjoner som er lenket sammen.

For en kryptovaluta som Bitcoin vil det lages en ny blokk ca. hvert tiende minutt. I denne vil data om alle de siste verifiserte transaksjonene dukke opp. I hver blokk vil det dessuten finnes data om forrige blokk, slik at alle blokkene kan kobles sammen i et slags kjede.

Desentralisert regnskapsbok

En blokkjede er også desentralisert. Dette betyr at kontrollen over de ulike transaksjonene ikke sentraliseres hos en sentralbank eller noen andre myndighetsorganer.

Istedenfor distribueres jobben med å verifisere transaksjonene ut til brukerne i nettverket. Nettverket kalles gjerne et peer-to-peer-nettverk.

De som tar på seg jobben med å verifisere transaksjoner kalles gjerne for gruvearbeidere, eller «miners». Når man driver med mining har man som regel et grafikkort som tar seg av selve prosessen. Man belønnes typisk med kryptovaluta for arbeidet.

Transaksjoner i blokkjeder

En transaksjon i en blokkjede kan for eksempel være overføring av Bitcoin eller annen valuta, mellom to ulike parter.

Transaksjonen foregår ved at avsender sender penger til mottaker, noe som gjøres ved at avsender signerer en melding vedrørende transaksjonen med sin private nøkkel. I meldingen gis det data om beløp, mottakers adresse (nøkkel) og avsenders saldo.

Meldingen om transaksjonen distribueres deretter ut til nettverket, der minere vil ta på seg arbeidet med å verifisere transaksjonen.

Hvordan fungerer verifisering av transaksjoner i blokkjeder?

Blokkjeder er altså distribuerte, digitale og dynamiske regnskapsbøker eller databaser. Bokføring og verifisering av transaksjoner utføres i disse databasene ved hjelp av noder som bruker kryptografi. Nodene verifiserer alle endringer og nye transaksjoner.

En node kan beskrives som en datamaskin hvor filer med transaksjoner registreres. To minere har gjerne den samme filen på hver sin PC, siden filen er distribuert. Når en bruker utfører en betaling vil begge disse nodene motta informasjonen.

Begge som driver med mining vil konkurrere om å være først med å verifisere at du har penger (i kryptovaluta) til å dekke transaksjonen, samt gebyret mineren tar.

Den første mineren som utfører jobben informerer om logikken som ble etterfulgt for å verifisere transaksjonen, for å få Proof of Work (arbeidsbevis). Er den andre mineren enig, blir alle filene oppdatert.

Bitcoin først ut med å implementere blokkjeder

Dersom vi ser på blokkjeder i et historisk perspektiv, var Bitcoin først ut med å implementere og anvende blokkjeder i praksis. Da Bitcoin ble lansert i 2009 var dette banebrytende.

Samtidig er det verdt å merke seg at det har blitt eksperimentert med blokkjeder helt siden 1980-tallet. Det var David Chaum som først kom opp med idéen om blokkjeder i 1982. Dette konseptet ble så arbeidet vider på av W. Scott Sornetta og Stuart Haber utover 90-tallet.

I 2008 begynte Satoshi Nakamato arbeidet med å implementere blokkjeder, og i 2009 ble Bitcoin lansert av samme person (eller gruppe av personer). Man vet ikke med sikkerhet hvem Nakamato er, eller om det er snakk om én eller flere mennesker.

Bitcoin bruker Proof of Work-protokollen vi beskrev ovenfor. Andre kryptovalutaer har kanskje andre protokoller, som Proof of Stake (innsatsbevis). Der vil mineren belønnes etter innsats, heller enn arbeid.

Blokkjeder har resistens mot endringer

Noe av det som gjør blokkjeder så spesielle, er at de har resistens mot dataendringer som har blitt lagret i databasen («regnskapsboken»). Samtlige data som lagres kan nemlig ikke forandres på uten at man samtidig må forandre på alle andre data som ble lagret i etterkant.

Dette betyr at det er nesten umulig å endre på data i praksis. Har en transaksjon funnet sted, kan man derfor ikke motsi dette på noe vis.

Hvordan er blokkjeder bygget opp?

Blokkjeder består av en rekke transaksjoner som arrangeres i lange, sammenhengende blokker. I starten av kjeden finnes det en såkalt foreldreblokk, også omtalt som «blokk 0» eller «foreldreblokk». Når det lagres nok data i denne blokken vil den ferdigstilles.

Blokker i en blokkjede består også av unike hakkeverdier, tallverdier og en time stamp. Det blir med jevne mellomrom lagt til ytterligere blokker i kjeden. Dette tidsintervallet kan variere, men for Bitcoin dannes en ny blokk per tiende minutt.

I blokkens kropp, altså hoveddel, finner vi alle transaksjonene. I hodet finner vi tidsstempel, en tallverdi som bare brukes én gang, og en hakkeverdi som henviser til foreldreblokken. Hver blokk viser også til den forrige blokken, slik at det i praksis dannes en kjede.

Sikkerhet for overføringer i blokkjeder

Sikkerheten for transaksjoner som sendes via en blokkjede vil blant annet avhenge av den digitale signaturen, også kjent som PKI eller Public Key Infrastructure. Dersom du eier Bitcoin eller annen kryptovaluta, er eiendelene dine lagret i den private kryptonøkkelen din.

Informasjonen du sender kan bli sett av mottaker og andre på nettverket via den offentlige nøkkelen din. Transaksjoner på blokkjeder er generelt sett veldig trygge, siden du får stor grad av anonymitet – så fremt du ikke mister den private kryptonøkkelen din.

Vil du kjøpe kryptovaluta?

[etoro]

Blokkjeder er fascinerende teknologi som danner grunnlaget for blant annet kryptovaluta. Med kryptovaluta og blokkjeder kan du sende transaksjoner til mottakere via en distribuert database, og minere verifiserer transaksjonen.

Transaksjoner på blokkjeder er ikke sentralisert hos myndigheter eller banker, og kalles derfor gjerne for «desentralisert». Så lenge du er flink til å passe på din private kryptonøkkel, er overføringer på blokkjeder både trygt og brukervennlig.

Du kan kjøpe kryptovaluta i dag, og prøve selv.

FAQ

[sc_fs_multi_faq headline-0=»h2″ question-0=»Bruker all kryptovaluta blokkjeder?» answer-0=»All kryptovaluta bruker blokkjedeteknologi, noe som omfatter både Ethereum, Dogecoin, Monero og Bitcoin – for å nevne noen.» image-0=»» headline-1=»h2″ question-1=»Hvilken blokkjede er raskest?» answer-1=»Det finnes ulike typer blokkjeder, og Solana regnes for å være den raskeste.» image-1=»» headline-2=»h2″ question-2=»Hvem styrer en blokkjede?» answer-2=»En blokkjede styres ikke av en sentral makt eller bank. Det er brukerne selv som kontrollerer transakjsonene.» image-2=»» count=»3″ html=»true» css_class=»»]