Blokkjede

blokkjede

Det som gjør kryptovaluta så unikt er blokkjede. Les mer om dette her og i vår kunnskapsdatabase.

Når man jobber med forskjellige former for digital valuta, så er man nødt til å sette seg inn i en rekke begrep. Et av dem er begrepet blokkjede.

Blokkjede er norsk for det engelske uttrykket blockchain, som noen kanskje foretrekker å bruke. Begrepet blokkjede er dog like vanlig her til lands. Men det er jo slik det fungerer – man prøver å finne en norsk oversettelse, og i dette tilfellet har det blitt akseptert.

Om du er relativt ny i gamet, så er det ikke sikkert at du har helt kontroll på nøyaktig hva en blokkjede er enda. Men det er altså en type teknologi som mange digitale valutaer bygger på. Med digital valuta mener vi for eksempel kryptovaluta.

Nedenfor skal vi se nærmere på denne teknologien, og svare på noen viktige spørsmål som ofte dukker opp i forbindelse med dette. Hva er egentlig en blokkjede, og hvordan fungerer det egentlig?

Hva er en blokkjede?

Blokkjede er som nevnt et begrep som ofte brukes i forbindelse med kryptovaluta. Og det er også det som vil være utgangspunktet for denne artikkelen.

Blokkjede er en type teknologi som mange av de mest populære kryptovalutaene er bygget opp av. Kryptovalutaene Bitcoin og Ether er noen gode eksempler på dette. Men hva er egentlig blokkjedeteknologi?

Blokkjedeteknologi kan sammenlignes med virtuelle bokser som gjør det mulig for folk å lagre nødvendig informasjon. Informasjonen brukes så til å registrere, spore og synliggjøre informasjon om alle transaksjoner som blir gjort digitalt. Det er en slags regnskapsbok.

De forskjellige blokkene i blokkjeden er koblet til hverandre takket være kryptografi. Dette er en praktisk teknikk som gjør det mulig for utviklere å skjule informasjon de ikke ønsker at andre skal ha tilgang på. Og det er kun et fåtall som har tilgang til nøkkelen.

Blokkjedeteknologiens historie

Blokkjedeteknologiens historie strekker seg flere tiår tilbake i tid. Den aller første gangen det var snakk om denne teknologien var i 1982. Og siden vi i skrivende stund befinner oss i 2021, så vil det si at dette er en teknologi som er nesten 40 år gammel.

Men til tross for at det var noen som begynte å forske på det så tidlig som i 1982, så betyr ikke det at det ble en naturlig del av bransjen med en gang. Faktisk så gikk det hele 9 år før det skjedde. Det var først i 1991 at forslaget om å bruke blokkjedeteknologi kom.

Det skulle imidlertid gå noen år til før forslaget ble satt ut i praksis. Dette skjedde først i 2008, da Bitcoin ble lansert. Bitcoin er en kryptovaluta som er kjent for de aller fleste, i og med at dette er en av de mest populære kryptovalutaene vi har i 2021.

I 2021 kan bruk av blokkjedeteknologi nærmest beskrives som normalen i forbindelse med utvikling av kryptovaluta. Årsaken til det er at de aller fleste kryptovalutaer som vi har per dags dato, er bygget opp av nettopp bloggkjedeteknologi.

Slik fungerer blokkjedeteknologi

Nå har vi fått fastslått hva en blokkjede er, og hva denne teknologien har vært gjennom frem til i dag. Men hvordan fungerer egentlig denne teknologien nå?

Nye blokker genereres hele tiden

Det sier seg selv at blokkjeden er avhengig av det stadig legges til nye blokker til kjeden, for at kjeden skal fortsette. Hvis det ikke skjer, så sier det seg selv at dette er noe som stopper opp, og da er det ikke noe mer å bygge videre på.

Dette er imidlertid ikke tilfellet i forbindelse med blokkjedeteknologien. Her genereres det nye blokker hele tiden. Hvordan dette foregår har en sammenheng med hvilken protokoll som er utgangspunktet for den aktuelle blokkjeden.

Å generere en ny blokk er en tidkrevende prosess, og det er protokollen som avgjør hvor lang tid det tar. I noen tilfeller tar det bare noen få sekunder å generere en ny blokk, mens andre ganger kan det ta flere minutter.

Det kan sies at det skjer en forespørsel om å legge til en ny blokk i blokkjeden som allerede eksisterer. Denne forespørselen består av en rekke trinn, og de er som følgende:

  1. Nettverket mottar forespørselen om å generere en ny blokk til blokkjeden. Den nye blokken genereres gjennom at det gjennomføres en transaksjon.
  2. Transaksjonen blir verifisert av en node som er tilgjengelig på det aktuelle tidspunktet. Deretter er noden nødt til å konkurrere med andre noder, for å få «sin» blokk lagt til i blokkjeden.
  3. Konkurransen handler om å presentere den blokken som kan løse et problem som nettverket har stått ovenfor i det siste. Når nettverket har funnet ut hvilken av de aktuelle blokkene de trenger, så blir transaksjonen bekreftet. Noden får også anerkjennelse for arbeidet sitt.
  4. Når transaksjonen blir bekreftet, så blir blokken lagt til i den eksisterende blokkjeden.

Alle nye blokker har sin egne hash-er

Men hva er det med den nye blokken som gjør det mulig for nettverket og sjekke opp at den er den rette blokken for den eksisterende blokkjeden?

Det kan være litt vanskelig, men denne prosessen handler mest om at nodene er nødt til å komme til en enighet. De er med andre ord nødt til å se på de aktuelle blokkene og bli enige om hvilken de skal inkludere i blokkjeden.

I forbindelse med dette spiller de nye blokkene sine hash-er en viktig rolle. Hash kan sammenlignes med et fingeravtrykk. Alle de nye blokkene har med andre ord et eget fingeravtrykk, og nodene undersøker disse for å finne ut hvilken som passer best.

Blokkenes hash-er inneholder ikke bare informasjon om «seg selv». Den inneholder også informasjon som gjør det mulig for nodene å spore den tilbake til den forrige blokken i blokkjedeteknologien.

Derfor er blokkjedeteknologi viktig

Et av kjennetegnene til blokkjedeteknologien, er at teknologien er desentralisert. I praksis betyr det at det ikke er en tredjepart innblandet i prosessen, sånn som er tilfellet med for eksempel en tradisjonell bank.

Bankene bygger på sentralisert teknologi

Om man oppbevarer en eller annen verdi i en tradisjonell bank, så er det noen som sitter og kontrollerer dette til enhver tid. De tradisjonelle bankene bygger med andre ord på det motsatte av blokkjedeteknologi – her er teknologien sentralisert.

Folk flest vokser opp med å høre at den sentraliserte teknologien (altså en tradisjonell aktør) alltid er det tryggeste. Men det foreligger egentlig ikke en garanti for total sikkerhet her heller. Tradisjonelle banker er fremdeles sårbare for angrep som for eksempel hacking.

De fleste tar bankens ord for at midlene dine oppbevares på et trygt sted. Og det er ikke det at vi prøver å si at det ikke er sant. Vårt poeng er trygghet og sikkerhet er relative begrep, og at det kan være like trygt å oppbevare midlene sine hos en desentralisert aktør.

I forbindelse med sentraliserte aktøerer, så kan det også stilles spørsmålstegn ved hvordan de bruker kundenes data.

Blokkjedeteknologien er desentralisert

Blokkjedene som kryptovalutaene bygger på, er som kjent desentralisert. Det betyr rett og slett at det hele og fulle ansvaret ikke ligger hos en aktør. I stedet ligger det hos alle som er en del av den aktuelle blokkjeden.

I praksis betyr det at blokkjedeteknologien danner et eget nettverk av mennesker. På fagspråket kan man bruke begrepet noder om dette. En node er med andre ord en av menneskene som danner dette nettverket.

I og med at en desentralisert aktør ikke fungerer på samme måte som en sentralisert aktør, så må man finne en annen måte å gjøre det til et trygt og sikkert system. Dette gjøres ved å knytte nodene sammen av kryptografi.

Kryptografien sørger for at nodene er i stand til å kommunisere med hverandre, og det er dette som sørger for at blokkjedeteknologien er like trygg som en annen aktør som er sentralisert.

Dette bruker man blokkjedeteknologi til

Som vi har sett ovenfor så bygger de fleste kryptovalutaene på blokkjedeteknologi nå til dags. Men betyr det at alle kryptovalutaer er helt like? Men svaret på dette spørsmålet er nei.

Nedenfor skal vi ta en nærmere titt på eksemplene vi nevnte ovenfor – Bitcoin og Ether – og finne ut hvordan blokkjedeteknologien fungerer for hvert enkelt av disse.

Blokkjedeteknologi og Bitcoin

Dagens blokkjedeteknologi ble en del av markedet når lanseringen av Bitcoin var et faktum i 2008. Det var utvikleren Satoshi Nakamoto som stod bak denne lanseringen. I forbindelse med blokkjedeteknologien hadde han tatt utgangspunkt i ideen som ble lansert i 1982.

I 2008 befant verden seg i finanskrise, noe som betyr at Bitcoin ble lansert i det vi var på vei ut av denne krisen. På dette tidspunktet var tilliten til de tradisjonelle bankene veldig laber, med tanke på finanskrisen. Derfor var dette det perfekte tidspunktet å lansere Bitcoin.

På dette tidspunktet var Bitcoin et alternativ til de tradisjonelle betalingsmidlene. Tilliten til de tradisjonelle bankene var heller ikke den beste, og det brukte Satoshi Nakamoto til sin fordel. Derfor var det veldig mange som hadde lyst til å prøve ut Bitcoin.

Det kan derfor sies at det første bruksområdet til blokkjedeteknologi var av finansiell karakter. Til å begynne med fungerte altså blokkjedeteknologien som en slags grunnmur til et betalingssystem som skulle være et alternativ til de tradisjonelle bankene.

fiat penger kryptovaluta og finanskrise

Når en finanskrise slår over økonomien er det ingen steder å gjemme seg – ja kanskje utenom kryptovaluta.

Blokkjedeteknologi og Ether

Noen år etter at Bitcoin ble lansert, dukket det opp et nytt konsept som bygget på den samme blokkjedeteknologien. Dette konseptet hadde fått navnet Ethereum, som var både en kryptovaluta og et eget nettverk som kunne brukes til mer enn et betalingssystem.

Når det gjelder dette, er det viktig å skille mellom kryptovalutaen og nettverket. I dag omtales nettverket som Ethereum, mens man har valgt å forkorte navnet litt når man henviser til kryptovalutaen. Den har fått navnet Ether.

Det var utvikleren Vitalik Buterin som stod bak denne lanseringen. Og det som skiller blokkjedeteknologien i Ether fra blokkjedeteknologien i Bitcoin, er at denne blokkjedeteknologien også inkluderer noe som kalles smartkontrakter.

Det er smartkontraktene som gjør det mulig å bruke Ethereum som noe mer enn bare et betalingsmiddel. Smartkontraktene gjør det mulig å skape en rekke desentraliserte applikasjoner, som ikke har noe med kryptovaluta å gjøre.

eToro

1% gebyr på handler
5/5
  • Copytrade / sett handler på autopilot
  • Trading + Trading simulator
  • Spot handel
  • Giring
  • Kun mest populære kryptovalutaer
Sosiale tradingfunksjoner, start med krypto på minutter
Åpne konto

Blokkjedeteknologi har stort potensiale

Ovenfor har vi sett på noe av det som blokkjedeteknologi brukes til per dags dato. I de fleste tilfellene brukes det til noe som har en kobling til en eller annen form for digital valuta. Det brukes for eksempel i kryptovalutaene Bitcoin og Ether.

Utvikleren som står bak kryptovalutaen Ether har også benyttet smartkontrakter i kildekoden sin, så han har også utviklet nettverket Ethereum som kan brukes til å utvikle andre typer applikasjoner.

Derfor kan det sies at blokkjedeteknologi er en type teknologi som har veldig stort potensiale. Selv om det er mest vanlig i forbindelse med digital valuta som for eksempel kryptovaluta, så betyr ikke det at det er det eneste det kan brukes til.

Blokkjedeteknologi kan brukes til å sikre de fleste verdier, så det blir spennende å følge med hvordan fremtiden for blokkjedeteknologien kommer til å utvikle seg. Vi lever tross alt i en verden som stadig utvikler seg på en rekke områder!

Slik utvikler du kryptovaluta ved hjelp av blokkjedeteknologi

Er du en av dem som virkelig lar deg fascinere av blokkjedeteknologi? Kanskje du til og med sitter med en liten gründer i magen? Da kan det jo hende at du har lyst til å prøve deg på å utvikle noe ved hjelp av blokkjedeteknologi.

Noe av det enkleste du kan utvikle med utgangspunkt i blokkjedeteknologi er, ikke særlig overraskende, kryptovaluta. Med det mener vi ikke at det er like «enkelt» som for eksempel å puste, dette er noe de fleste kan instinktivt. Men slik er det ikke med blokkjedeteknologi.

Først er du nødt til å sette deg inn i hvordan blokkjedeteknologi fungerer i praksis, og da er nok denne artikkelen en god ressurs. Når du har funnet ut av det, så er det bare å gå nærmere inn på hvordan du utvikler kryptovaluta. Og det er kanskje det som er det enkleste.

Årsaken til at det er «enkelt», er at de fleste kryptovalutaer bygger på en åpen kildekode. Dette er med andre ord kildekoder som er åpne for alle. I praksis betyr det at du kan ta utgangspunkt i denne, gjøre de endringene du vil og lansere det som en egen kryptovaluta!

eToro

1% gebyr på handler
5/5
  • Copytrade / sett handler på autopilot
  • Trading + Trading simulator
  • Spot handel
  • Giring
  • Kun mest populære kryptovalutaer
Sosiale tradingfunksjoner, start med krypto på minutter
Åpne konto
Blokkjede

Blokkjeder

01.10.2021
13 Visninger

Dersom du noensinne har vært involvert i kjøp av kryptovaluta, har du ganske sikkert hørt…

Ole