Gir kryptovaluta økt kriminalitet?

Mange forbinder kryptovaluta med investeringer, eller et lynraskt betalingsmiddel som sikrer effektive overføringer av penger. Det er imidlertid også mange som forbinder kryptovaluta med kriminalitet.

Er kryptovaluta med på å gi kriminelle mulighet til å bedrive hvitvasking, skatteunndragelse eller andre ulovlige handlinger?

Hvorfor kan kryptovaluta være attraktivt for kriminelle?

Kryptovaluta er desentralisert, noe som betyr at det ikke er sentral styring av valutaen. Dette gjør det også veldig vanskelig å spore transaksjonene på tvers av landegrenser. På grunn av dette har kryptovaluta blitt nokså populært blant vinningskriminelle.

Ifølge en studie som ble gjennomført i 2018, anslo forskerne at omkring 50 % av alle Bitcoin-transaksjoner kan knyttes til kriminalitet. Kryptovaluta brukes for eksempel til transaksjoner i forbindelse med narkotikasalg og menneskehandel.

En annen studie viser til at omtrent 25 % av alle Bitcoin-transaksjoner er knyttet til kriminalitet. Tallene er altså noe usikre, men at mange kriminelle bruker kryptovaluta som betalingsmiddel er det liten tvil om.

Bitcoin og annen kryptovaluta for rundt 72 milliarder dollar antas på være tilknyttet kriminell virksomhet.

Løsepenger krevd i Monero

De fleste har hørt om Lørenskog-forsvinningen der Anne-Elisabeth Hagen forsvant fra hjemmet sitt. I boligen hun og ektemannen delte ble det funnet en lapp med et løsepengekrav på 9 millioner euro.

Disse løsepengene ble krevd inn i Monero, en kryptovaluta som også er kjent som XMR. Hvorvidt dette løsepengekravet var reelt eller ikke, vites ikke. Men det er likevel åpenbare grunner til at kriminelle kan kreve løsepenger i nettopp kryptovaluta.

Monero tillater nemlig fullstendig anonyme betalinger mellom senderen og mottakeren. Transaksjonene med Monero krypteres i alle ledd. Dette har gjort det nær sagt umulig for politiet å spore opp bakmennene.

Monero er kjent for å være enda mer anonym enn for eksempel Bitcoin. Andre anonyme kryptovaluter er Bytecoin og Zcash.

Hacking av kryptobørs

Det finnes også en annen form for kriminalitet som kan knyttes til kryptovaluta. Noen hackere får tak i store pengebeløp ved hjelp av hacking av krypto-salgsbørser.

Heldigvis er hacking nokså uvanlig, men det forekommer innimellom. Et eksempel er den «norske» kryptovalutaen IOTA. Denne kryptovalutaen ble avviklet i 2020 fordi hackere greide å stjele penger fra brukere.

Myndighetene er klar over problemet

Heldigvis er det ikke slik at kriminelle slipper unna med alt, så lenge de bruker kryptovaluta. I 2013 fikk politiet i Norge tips fra FBI i USA om at noen nordmenn hadde solgt ulovlig narkotika ved hjelp av Bitcoin på det svarte nettet.

De tre mennene det var snakk om ble da spanet på av politiet over lengre tid. I juni 2015 hadde politiet nok bevismateriale til å pågripe de tre nordmennene. Det viste seg at mennene hadde styrt narkotikahandel fra en by i det sørøstlige Norge.

På nett hadde de solgt alt fra kokain og marihuana, til amfetamin og annen narkotika. Når folk kjøpte narkotika ble det betalt med Bitcoin. Disse pengene ble så hvitvasket og vekslet om til norske kroner.

Dette ble gjort ved hjelp av falske ID-papirer og debetkort som mennene hadde fått tak i på nett. Totalt hadde mennene tjent over tre millioner kroner på narkotikahandel. Nordmennene havnet i fengsel, og de erkjente delvis straffeskyld.

Skattemyndighetene og Økokrim følger med

I Norge er både politi, Økokrim og skattemyndighetene klar over at kryptovalute brukes av kriminelle. Det er imidlertid vanskelig å identifisere de kriminelle som står bak transaksjoner med kryptovaluta.

Det er også slik at hvitvaskingsloven ikke gjelder spesifikt for kryptobransjen. Kryptovaluta-bransjen er ikke pliktige til å rapportere om mistenkelige transaksjoner, og hele prosessen er desentralisert uten noen tilknytning til banker.

Brukerne trenger ikke nødvendigvis å opplyse om identiteten sin når de handler med kryptovaluta, noe som gjør det vanskelig å finne ut hvem som står bak transaksjonene.

Bitcoin er ikke helt anonymt

Det er også verdt å merke seg at Bitcoin (og mange andre former for kryptovaluta) ikke er så anonymt som mange tror. Man oppnår riktignok en viss anonymitet, men helt anonymt er det ikke.

Det kan potensielt være mulig å spore Bitcoin-transaksjoner tilbake til brukeren. Dette kan blant annet gjøres ved hjelp av kunstig intelligens og overvåkning.

Når du overfører penger med Bitcoin, har du en lommebok som gir deg en viss anonymitet i form av en lang tallrekke. Husk likevel på at alle transaksjoner i blokkjeden er åpen og synlig for alle i nettverket. Alle kan se hvilke transaksjoner som kommer fra hvilken lommebok.

Transaksjonen vil kunne spores til lommeboken din for alltid. Skulle identiteten på din Bitcoin-lommebok bli kjent, det vil si at tallene kan knyttes til deg som person, er ikke transaksjonene lengre anonyme. Myndigheter har avdekket identiteten til mange.

Majoriteten av krypto-brukerne er lovlydige

Kryptovaluta og kriminalitet kan kanskje kobles sammen i mange tilfeller, og da særlig innen økonomisk kriminalitet og narkotikakriminalitet. Men i de aller fleste tilfeller er brukerne av kryptovaluta lovlydige.

Av de mer enn 200 000 nordmennene som eier kryptovaluta, bruker de fleste det som betalings- eller investeringsmiddel, uten kriminelle hensikter. Mange synes det er synd at kryptovaluta får et «dårlig rykte» på grunn av kriminelle som utnytter valutaen.

Oppsummering

Kryptovaluta er enkelt å oppbevare, overføre og veksle inn i ordinær valuta i andre land. Siden det ofte er svært vanskelig å spore transaksjonene grunnet blokkjedeteknologien, er krypto ofte attraktivt blant kriminelle.

De kriminelle drar nytte av krypto, og bruker det gjerne til å skjule kriminalitet, finansiering av kriminalitet og hvitvasking av penger. Myndighetene etterlyser bedre regulering av kryptovaluta, slik at kriminalitet enklere kan oppdages.

Husk at de fleste som bruker kryptovaluta ikke driver med kriminelle handlinger. For de fleste er kryptovaluta en investering eller enkel og trygg betalingsmetode.

FAQ

[sc_fs_multi_faq headline-0=»h2″ question-0=»Er det forbudt å bruke kryptovaluta?» answer-0=»Nei, det er fullt lovlig å bruke kryptovaluta. Noen kriminelle bruker kryptovaluta til transaksjoner, men majoriteten av brukerne er ikke kriminelle.» image-0=»» headline-1=»h2″ question-1=»Hvilken kryptovaluta er mest anonym?» answer-1=»Ulike typer kryptovaluta kan ha ulik grad av anonymitet. Varianter som Monero, Bytecoin og Zcash er blant de variantene som oftest benyttes til kriminalitet.» image-1=»» headline-2=»h2″ question-2=»Er Bitcoin anonymt?» answer-2=»Både ja og nei. Identiteten din skjules bak en tallrekke. Dersom denne rekken av tall kan kobles til identiteten din derimot, er du ikke lengre anonym.» image-2=»» count=»3″ html=»true» css_class=»»]