etoro
  • eToro

  •  Registrert hos Finanstilsynet
  •  Enormt populær børs.
  •  Lave gebyrer på handel med kryptovaluta
  •  Sikker børs med lang fartstid
  •  Flere investeringsmuligheter


Kjøp og salg av kryptovaluta innebærer høy risiko, og historisk avkastning aldri er noen garanti for framtidig avkastning. Ingen EU investor-beskyttelse. Du må vurdere om du har råd til den risikoen om å potensielt tape pengene dine. 

Hvordan fungerer kryptovaluta og blokkjeder?

Kryptovaluta kan defineres som et digitalt og ikke-fysisk aktivum, der kryptografi tas i bruk for å lage nye valutaenheter og sikre/verifisere transaksjoner.

Det er desentralisert valutakontroll, noe som betyr at det ikke er banker eller myndigheter som kontrollerer valutaen. Dette kan ses i motsetning til vanlig fiatvaluta og norske kroner, der Sentralbanken utsteder og kontrollerer valutaen.

Men hvordan i alle dager fungerer kryptovaluta, egentlig? Det skal vi forklare deg i denne guiden!

Blokkjeder fungerer som offentlige databaser

Siden kryptovaluta er desentralisert, må kontrollen over valutaen distribueres på annet vis. I de fleste tilfeller går denne prosessen gjennom blokkjeder, som kan betraktes som offentlige databaser eller digitale regnskapsbøker for de ulike transaksjonene.

Blokkjeder kan betraktes som virtuelle kjeder bestående av blokker. Hver eneste blokk inneholder data og informasjon om den siste transaksjonen samt alle foregående transaksjoner i de andre blokkene. Dermed lenkes blokkene sammen i «kjeder».

En blokkjede er resistent mot eventuelle endringer av data som lagres i databasen. Det er ikke mulig å endre data uten å samtidig måtte endre alle data som har blitt lagret senere, og dette er i praksis nesten umulig å utføre.

Ved hjelp av blokkjeder kan man synliggjøre transaksjonene for alle i nettverket. Det blir også mulig å spore enhver transaksjon, og alle overføringer registreres. Når en transaksjon er registrert er det ingen som kan nekte for at den har skjedd.

Blokkjeder administreres av peer-to-peer-nettverk

Hvordan fungerer kryptovaluta og blokkjeder? For å forstå dette nærmere, er det også greit å vite hvordan blokkjeder kontrolleres. Det er ikke en spesifikk eller sentral administrator som styrer blokkjeden, men heller et peer-to-peer-nettverk.

Du kan se på blokkjeder som en distribuert (fordelt) og åpen regnskapsbok. I denne boken kan overføringer mellom ulike parter lagres og verifiseres.

Denne prosessen gjør blokkjeder veldig godt egnet for systemer der man kan mangle tillitt til dataadministratorer.

Bitcoin først ut med implementering av blokkjedeteknologi

Bitcoin er kjent som den aller første kryptovalutaen som kom på markedet, og var også først ut med å faktisk implementere blokkjeder. Selve teknologien ble foreslått allerede på 1980-tallet, men det var da kun snakk om teoretiske modeller.

Personen eller personene bak Bitcoin går under pseudonymet Satoshi Nakamoto, og ingen vet med sikkerhet hvem som faktisk lagde Bitcoin.

Blokkjeder brukes i dag av mange kryptovalutaer

I dag er det mange ulike typer kryptovaluta som fungerer basert på blokkjedeteknologi. Vi kan for eksempel nevne Ethereum, som er den nest største kryptovalutaen etter Bitcoin.

Blokkjeder har imidlertid også blitt implementert i andre systemer og sammenhenger. Teknologien brukes blant annet av universiteter og departementer. Mange har troen på at blokkjedeteknologi kan effektivisere hverdagen betraktelig.

Hvordan er blokkjeder bygget opp?

Blokkjeder har fått navnet sitt fordi det er snakk om blokker av transaksjoner som er arrangert i en sammenhengende rekke. Enhver blokkjede starter med en såkalt moderblokk eller foreldreblokk, som altså er blokk 0.

I blokk 0 vil det lagres informasjon. Dette kan være hvilke som helst slags data, men som regel er det snakk om pengetransaksjoner av typen «A overfører 100 kroner til B». Når en viss mengde data av denne typen er lagret, vil blokken dannes.

Blokkene har også hakkeverdier, altså funksjoner der parametere som kommer inn har en tilfeldig datamengde, og funksjonen vil returnere en fastsatt tallverdi. Det er ikke mulig å regne seg tilbake fra parametere som har kommet inn.

Det er med andre ord veldig usannsynlig at det skal komme to ulike parametere inn med lik tallverdi. Blokkene som lagres vil bestå av følgende komponenter:

  • Unik tallverdi
  • Hakkeverdi for blokk 0
  • Hakkeverdi av blokk-kroppens transaksjoner
  • Tidsstempel

Nye blokker blir lagt til

Hvordan fungerer kryptovaluta med tanke på blokkjede-vekst? I en blokkjede vil det jevnlig legges til nye blokker. For Bitcoin vil det legges til en ny blokk omtrent hvert tiende minutt. For Ethereum legges nye blokker til rundt fire ganger per minutt.

I blokk-kroppen til en gitt blokk «B», vil transaksjoner samles, og i hodet blir tidsstempel og tallverdien lagret (dette er en engangskode). I hodet vil også hakkeverdien til foreldreblokk «A» lagres. Blokk «B» vil alltid inneholde hakkeverdien fra blokk «A».

Det danner med andre ord kjeder som vil peke tilbake på forrige blokk, og det er dette som har resultert i navnet «blokkjede».

Blokker verifiseres av noder

En av utfordringene til distribuerte regnskapsbøker og digitale valutaer, er at det er forholdsvis enkelt å manipulere digitale dataverdier. For tradisjonell valuta i sentraliserte valutasystemer kan dette enkelt håndteres via tredjeparter som verifiserer betalingene.

I tradisjonelle sentraliserte systemer kan man kontrollere at valuta ikke bare oppstår fra intet. I de distribuerte systemene finnes det ingen tredjepart som ser over transaksjonene.

Denne utfordringen løses ved at en rekke servere, omtalt som noder, lagrer kopier av den distribuerte regnskapsboken. Nodene vil verifisere at de ulike transaksjonene er korrekte.

Proof-of-work

Transaksjonene kan komme fram til forskjellige noder til forskjellige tidspunkter. Det er derfor kun den første som blir regnet som reell.

Her benyttes det blant annet algoritmer som proof-of-work, der serveren som kan vise til at en spesifikk mengde datakraft har blitt benyttet til å verifisere en transaksjon, blir regnet for å være den ekte regneboken. Bitcoin er blant valutaene som bruker proof-of-work.

Mining og verifisering av transaksjoner

Dersom person A ønsker å sende penger til person B, må person A bruke sin personlige nøkkel til å bekrefte transaksjonens detaljer. I meldingen finnes det inndata om alle transaksjoner A har mottatt, slik at det bekreftes at vedkommende har nok penger.

Meldingen inneholder også informasjon om mengde, altså hvor mye A ønsker å sende til B. I meldingen finnes det også utdata i form av B sin offentlige adresse/nøkkel.

Meldingen sendes deretter til det distribuerte peer-to-peer-nettverket, hvor minere som driver med mining kan verifisere at alle data stemmer.

Sammendrag: Hvordan fungerer kryptovaluta?

Kryptovaluta fungerer annerledes enn tradisjonell valuta, og baserer seg i de fleste tilfeller på bruk av blokkjeder.

Valutaen er desentralisert og blokkjedene inneholder data om alle transaksjoner. Vi håper guiden vår har vørt lærerik, men du trenger heldigvis ikke å forstå alle virkningsmekanismene bak for å kunne få glede av krypto!

FAQ

Hva er blokkjeder?

En blokkjede er en desentralisert regnskapsbok som er digital, og som lar en spore, registrere og offentliggjøre transaksjoner.

Hvor kjøper jeg kryptovaluta?

Du kan kjøpe kryptovaluta hos kryptobørser som for eksempel MiraiEx og eToro.

Hvilke bruksområder har blokkjeder?

Blokkjeder brukes innen kryptovaluta, men også innen forskning, utdanning og andre områder.

etoro
  • eToro

  •  Registrert hos Finanstilsynet
  •  Enormt populær børs.
  •  Lave gebyrer på handel med kryptovaluta
  •  Sikker børs med lang fartstid
  •  Flere investeringsmuligheter


Kjøp og salg av kryptovaluta innebærer høy risiko, og historisk avkastning aldri er noen garanti for framtidig avkastning. Ingen EU investor-beskyttelse. Du må vurdere om du har råd til den risikoen om å potensielt tape pengene dine.