Smartkontrakter – alt du trenger å vite

Kryptovalutaen gav oss ikke bare en helt ny måte betalingsmetode. Det gav oss også en rekke nye begreper som man var nødt til å lære seg betydningen av hvis man hadde lyst til å være med på utviklingen.

I forbindelse med kryptovaluta er det ikke uvanlig at man hører begreper som for eksempel blokkjede. Dette er et begrep som viser til teknologien som veldig mange kryptovalutaer er bygget opp av.

Bitcoin var startskuddet til det hele, men etter hvert ble vi også introdusert til en kryptovaluta med navn Ethereum. Denne kryptovalutaen introduserte en helt ny teknologi, som vi i dag kjenner som smartkontrakter.

Smartkontrakter er en fascinerende teknologi, som til å begynne med kan virke litt komplisert. I denne artikkelen skal vi derfor ta en nærmere titt på denne teknologien.

En fin video som forklarer smartkontrakter:

Hva er en smartkontrakt?

En smartkontrakt er en kontrakt som gjennomføres når alle vilkårene i kontrakten er oppfylt. Når noe bygger på en smartkontrakt, og vilkårene er oppfylte, kjøres kontrakten automatisk. Dette gjøres som regel på en desentralisert blokkjede.

Dermed kan vi slå fast at smartkontrakter befinner seg i samme gate som desentraliseringsteknologien vi ble introdusert til da Bitcoin tok verden med storm og innyndet seg hos folk for noen år tilbake.

Det var kryptovalutaen Ethereum som gjorde begrepet smartkontrakter allmennkjent, men det er ikke bare i forbindelse med kryptovaluta denne teknologien brukes. Dette er imidlertid noe vi vil komme tilbake til litt senere i artikkelen.

Ideen kan spores tilbake til 90-tallet

Smartkontrakter bygger på en idé som kan spores helt tilbake til 1990-tallet. Med utgangspunkt i det vi vet per nå, så var det Nick Szabo som kom med det som i dag er anerkjent som den første definisjonen av en smartkontrakt. Dette skjedde i 1996.

Som de fleste vet så er en kontrakt en avtale mellom to eller flere parter. Nick Szabo beskriver konseptet på denne måten: «en av de mest solide komponentene i et demokratisk samfunn som fungerer som det skal».

Men ifølge Nick Szabo så har tradisjonelle kontrakter en liten svakhet. Den er at vedlikehold av disse kontraktene etter hvert vil bli mer og mer utfordrende ettersom vi befinner oss i en digital verden. Løsningen på dette problemet var, ifølge Nick Szabo smartkontrakter.

Smartkontrakter er en smartere variant av tradisjonelle kontrakter. Nick Szabo definerte smartkontraktene på denne måten: «en digitalisert kontrakt basert på et sett med vilkår med protokoller som handler i henhold til vilkårene når disse er oppfylt».

Intervju med Nick Zsabo:

Slik fungerer en smartkontrakt

I noen tilfeller kan smartkontrakter fremstå som et ganske komplisert konsept, men ved å bryte det ned i mindre biter vil man enkelt se at det egentlig ikke er så komplisert likevel. Også i forbindelse med hvordan smartkontrakter fungerer i praksis – på en enkel måte – så kan man trekke frem Nick Szabos egen beskrivelse.

Ifølge Nick Szabos definisjon av begrepet, så ser man at et sett med vilkår er nødt til å være oppfylt for at resten av prosessen skal finne sted. Her kan det dras paralleller til en relativt velkjent logikk om at «if this, then that». Dette ordtaket har vi også på norsk: «Hvis A, så B».

Med dette som utgangspunkt kan vi se nærmere på hvilke andre sammenhenger smartkontrakter benyttes. Nick Szabo selv var veldig glad i et spesifikt eksempel, og det omhandlet den gode, gamle brusautomaten (eller en annen type automat som selger noe). Dette er et konsept som de fleste vet hvordan fungerer:

1. Du går forbi en automat og ser noe du har lyst på, og finner frem pengene som skal til for å få kjøpt det du ønsker deg. Pengene legges på automaten.
2. Etter at du har lagt pengene på automaten, så velger du ut produktet du vil ha. Dette kan være en brus, en type snacks, diverse medisiner eller noe annet.
3. Automatens maskineri dobbeltsjekker at du har gitt nok penger til at de kan gi deg produktet du har forespurt.
4. Om antall kroner samsvarer med prisen automaten skal ha for å gi deg produktet, så får faller det ned i luken. Der kan du plukke det opp og ta det med deg videre dit du er på vei.

Hvis man tenker teori, hva høres dette ut som? Jo, en smartkontrakt! Noe så vanlig som en automat er bygget med utgangspunkt i en smartkontrakt. Det finnes også en rekke andre ting som smartkontrakter kan brukes til, og noen av dem skal vi ta en nærmere titt på nedenfor.

Dette kan smartkontrakter brukes til

Det er imidlertid ikke bare i forbindelse med kjøp av brus og divserse i en automat at bruk av smartkontrakter kan være aktuelt. Smartkontrakter er et verktøy som uten tvil kan gjøre livet enklere på flere forskjellige måter.

Smartkontrakter kan for eksempel implementeres i flere aspekter ved dagliglivet, blant annet i forbindelse med betaling av regninger. Når det gjelder dette, så vil betaling av leie være et godt eksempel. Det spiller ingen rolle hvor vidt du har rollen som utleier eller leietaker; en smartkontrakt vil uansett gagne begge parter:

1. Utleier og leietaker blir enige om hvilken betalingsløsning de skal bruke, og så kobler begge parter bankkontoene sine opp mot denne betalingsløsningen.
2. Den aktuelle betalingsløsningen registreres i en smartkontrakt.
3. I smartkontrakten lagres også relevante opplysninger for avtalen, for eksempel hvor mye leietaker skal betale i leie, samt hvilken dato i hver måned leien skal betales.
4. Takket være smartkontrakten vil det aktuelle beløpet bli trukket fra kontoen til leietaker og overført til utleiers konto hver eneste måned uten at noen av partene trenger å gjøre noe som helst.

Mer bruk av smartkontrakter vil uten tvil gjøre livet til folk enklere. Systemene som brukes nå til dags, er basert på tillit i mye større grad. Ikke at det er noe galt i det, men implementering av smartkontrakter vil være fordelaktig for en rekke prosesser.

Å implementere smartkontrakter i hvordan man betaler regninger er bare et eksempel. Det finnes mange andre eksempler på hvor smartkontrakter vil ha en utelukkende positiv effekt:

• Et stemmegivningssystem basert på smartkontrakter vil kunne forhindre juks og ha en forbyggende effekt mot korrupsjon.
• I forbindelse med salg av eiendom.
• Implementering av smartkontrakter kan ha være effektivt i forbindelse med hvordan organisasjoner styres og sikres.
• Smartkontrakter i forbindelse med ulike prosesser i helsevesenet ville effektivt en rekke prosesser i dette tilfellet.

Foredrag angående smart kontrakter og hvorda dennte vil forandre verden (fra anerkjente TedX):

Fordeler og ulemper med smartkontrakter

Ovenfor har vi sett på hvordan smartkontrakter allerede fungerer i praksis, samt en rekke situasjoner hvor implementering av smartkontrakter uten tvil vil ha en positiv effekt. Derfor sier det seg nok selv at det er en rekke fordeler med bruk av smartkontrakter:

• Implementering av smartkontrakter i en rekke situasjoner vil uten tvil bidra til at flere av prosessene i den aktuelle situasjonen blir effektivisert, for eksempel i forbindelse med betaling av regninger. Per nå er man avhengig av en bank, som er en tredjepart, men med desentralisert teknologi vil behovet for tredjeparten falle bort og dermed effektivisere prosessen.
• Smartkontrakter vil minimere sjansen for at det oppstår korrupsjon. Årsaken til det er at i og med at teknologien er desentralisert, så foregår prosessen på en litt annen måte. Denne teknologien henger tett sammen med blokkjedeteknologi, noe som gjør at for at for eksempel en transaksjon skal gå igjennom, så må den aktuelle transaksjonen godkjennes av et stort antall av brukerne på blokkjeden. Dette minimerer også sjansen for at man blir hacket.
• Ved at en slik transaksjon kun går igjennom ved at den godkjennes av x antall brukere, så fører det til økt tillit til alt som foregår på blokkjeden i det lange løp.

I tilegg til disse fordelene, er det ikke til å stikke under en stol at alle vil spare tid på at smartkontrakter implementeres her og der. Og man trenger ikke å bekymre seg for at utførelsen skal være slurvete på grunn av teknologien som smartkontraktene bygger på.

Men selv om implementering av smartkontrakter ville vært svært fordelaktig, så betyr ikke det at det kun er positivt. Dette kan, som så veldig mye annet, også føre til noen ulemper som det også er viktig å belyse:

• Smartkontraktene skal fungere i tråd med nasjonale lover og regelverk, og siden det ikke er noen som har prøvd det, så er det vanskelig å si hvordan det vil gå.
• En liten feil, for eksempel feilkoding, kan få veldig store konsekvenser.
• Teknologien som både blokkjede og smartkontrakter tar utgangspunkt i baserer seg på anonymitet, og rettslig sett så kan dette bli et problem.

Er smartkontrakter fremtiden?

Det er i hvert fall en ting som er sikkert og visst, og det er at smartkontrakter brukes her og der i samfunnet. Men ligger det i kortene at implementering av smartkontrakter vil skje i en mye større grad enn det er per dags dato?

Det er ingen hemmelighet et Ethereum bruker det aktivt, og stadig flere bedrifter kaster seg på denne trenden. Det ser definitivt ut til at smartkontrakter har kommet for å bli, men om de klarer å danke ut de tradisjonelle avtalene – det er i skrivende stund ganske uvisst!